Til minne

Vår første hund, en golden retriever som hete Kira kom til vårt hjem rundt santhans i 2000, det var en hund som vi hentet kunn 10 km fra der vi bor, så det ble flere besøk hos oppdretteren før vi hentet henne hjem.

Vi hadde mange fine dager og år sammen. Men så en dag i april 2007 skulle dagene begynne å endre seg for oss og for vår kjære Kira. Det hele startet da vi var på påskeferie hos foreldrene til Monica.

Kira begynte å bli tungpustet og hun siklet mye, det ble tatt kontakt med dyrlege på stedet og kira ble tatt inn til behandlig der. Vi reist hjem senere samme dag. Men det viste seg at behandlingen ikke virket så dagen etter ble dyrlege i Harstad kontaktet og en ny undersøkelse ble foretatt uten noen vidre forklaring på hva det var som skjedde med henne. Da hun ble verre etter som timene gikk ble en ny dyrlege kontaktet og en ny undersøkelse gjort, uten noen større forklaring enn at hun var nærmest tett i halsen og hun klarte nesten ikke å puste. Dagen etter ble hun innlagt for å få i henne noe næring. Fikk henne hjem etter noen timer borte og vi klamret oss til håpet om at hun skulle begynne å bli bedre, men sånn ble ikke utfallet, hun ble bare værre og værre. Etter flere telefonsamtaler med dyrlegen den ettermiddagen og kvelden, kom de ordene vi ikke ville høre kl to om natten. Dyrlegen annbefalte oss å avlive henne. Det ble en tung natt for oss. Så kl 9 på onsdags morgen den 11 april var det ingen vei tilbake, vi kunne ikke og vi ville ikke la henne lide lenger. Hun fikk stille og rolig sovne inn.

 

Vi minnes Kira med glede.

Kira

 

Kira2
Kira3